Nekrolog - Arne Dørumsgaard

Norsk lydinstitutt

del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

Tilbake til:

Arne Dørumsgaard er død - nekrolog

En stemme har stilnet. Mandag morgen 13.mars 2006 døde komponisten og forfatteren Arne Dørumsgaard. Hans stemme i den norske kulturdebatten var klar og kompromissløs. Samtidig har han gjennom sin samling av grammofonplater, dokumentert det mangfold av stemmer som har bidratt til vokalkunstens utvikling i det 20.århundre. Fra kunstens grunnvoller, hvor skillet mellom musikk og litteratur ikke er fastlagt, hentet Dørumsgaard energi og retning for sitt virke som komponist, forfatter og musikksamler.

Arne (Oddvar) Dørumsgaard (født 7.12.1921) fikk sin første musikkopplæring hos pianistene Jens Bugge Olsen i Fredrikstad og Ivar Johnsen i Oslo. Allerede som 13-åring debuterte han som komponist og avholdt egen komposisjonsaften i Fredrikstad som tjueåring. Han har skrevet over 100 sanger til tekster av bl.a. Garborg, Vaage, Holm, Sande, Øverland og Hamsun og noen klaververker bl.a. Noreglåttar, Capriccio og samlingen Det syng um land I-IV. Dørumsgaards komposisjoner har en lettflytende og karakterrik melodilinje, en pregnant rytmikk og en harmonikk med røtter i datidens nasjonale strømninger.

I årene 1942-46 var han lærer i teori på Barratt-Dues Musikkinstitutt og musikkanmelder i Friheten i 1945-46. I 1942 giftet han seg med pianistinnen Tora Øwre og de fikk to barn.

I 1949 startet Dørumsgaard arbeidet med gjendiktninger av Østens poesi og "Blomster fra de keiserlige haver" utkom i 1951. Med Dørumsgaards sans for systematikk og helhetsperspektiv, var dette første bok i en serie på 24 med gjendiktninger og fyldige introduksjonsartikler til kinesisk, japansk og koreansk poesi.

I 1950 innledet han et selvpålagt eksil. Han studerte sang med Maria Castellazzi i Paris og ble en høyt respektert kjenner av vokalkunsten, både som akkompagnatør og som produsent ved plateopptak. Han debuterte på platemerket Chant du Monde i 1955. Dørumsgaard utviklet en eksepsjonell egal stemme som kunne bevege seg fra hans naturlige barytonleie til sopranleiet uten stemmeknekk.

Han har utgitt 22 bind i serien "Canzone Scordate" med arrangementer for sang og klaver av vokalmusikk fra perioden 1250-1850. Alle bindene er faksimile av hans eminente kalligrafi. Disse arrangementene ble, i likhet med flere av hans egne sanger, meget populære blant tidens fremste sangere og finnes på grammofon med bl.a. Flagstad, Berganza, Schiøtz og Souzay.

I 1968 flyttet Arne Dørumsgaard til Marzio i Nord-Italia hvor han fikk muligheter til å videreutvikle sin store samling med lydfestet materiale. Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo i 1965 og i 1984 overdro Dørumsgaard sin samling til forskningsstiftelsen Norsk Lydinstitutt, opprettet av Stavanger kommune. Da Dørumsgaards helsetilstand ikke lenger lot han videreutvikle samlingen, ble materialet (ca. 80.000 plater og lydbånd samt bøker og kataloger) overflyttet til i Stavanger i årene 2000-2003.

Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat og fra 1976-88 kulturrådgiver for den norske regjering. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi, har Dørumsgaard mottatt tidsskriftet Ordets pris i 1971, Bastianprisen i 1979 og blitt æresdoktor ved universitetet i Taipei, Kina i 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til Ridder av 1.klasse av St. Olavs orden i 1993.

Fra 1971 var han gift med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio.

Sist oppdatert: 09.10.2017 09:52. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62