Warning: stripslashes() expects parameter 1 to be string, array given in /home/recorded/public_html/talkback/includes/functions-array.php on line 22
Lydbånd - tekniske uttrykk - Norsk Lydinstitutt

Lydbånd - tekniske uttrykk

Norsk lydinstitutt

del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

Tilbake til:

Litt om tekniske uttrykk [Lydbånd]

MONO
All lyd gjengis i ett, i en lydkanal. Som å lytte gjennom et nøkkelhull. Ingen retningsbestemt lydgjengivelse.
STEREO
Opptak i to atskilte kanaler, venstre og høyre side, tilsvarende våre to ører. Retningsbestemt lydgjengivelse.
SPOR
Del av båndbredden som benyttes til innspilling. I mono benyttes et spor, i stereo to.
1-SPOR
(Fullspors innspilling); Innspilling i hele båndbredden, bare mono, en side.
2-SPOR
(To spors innspilling); hvert spor opptar ½-del av båndbredden. En innspilling på hver side i mono. Eller et stereoprogram bare i en retning, en side.
4-SPOR
(Fire spors innspilling); hvert spor opptar ¼-del av båndbredden. To innspillinger på hver side i mono, 4 i alt. Eller to stereoprogram, et på hver side.
Hz
Hz (Hertz) angir antall svingninger pr. sekund. En gitarstreng som svinger fram og tilbake 100 ganger i sekundet, gir en tone med frekvens 100 Hz. Dype basstoner kan ligge ned mot 20-30 Hz, mens de høyeste toner vi kan oppfatte er om lag 18.000 Hz. Båndopptakerens hastighet avgjør hvor stort frekvensområde som kan innspilles. Jo større frekvensområde en båndopptaker kan gjengi, og da uten egenstøy, dess mer naturtro vil gjengivelsen bli.
FREKVENS
Oppgis i Hz (Hertz). Frevensområdet ibefatter alle hørbare toner, fra de laveste OMRÅDE bass-toner til de høyeste toner i diskantområdet. En båndopptaker må også kunne gjengi de ulike toner med riktig innbyrdes styrkeforhold over hele frekvensområdet.
CROSSFIELD
Ekstra lydhode plassert på motsatt side av innspillingshodet, og dette gir en vesentlig kvalitetsforbedring av opptaket. Hastigheten kan reduseres til det halve, men likevel oppnås samme kvalitet som ved ordinær innspilling i høyere hastighet. Dette gir god båndøkonomi.
dB
dB (desibel) angir styrkeforholdet mellom to signaler. Et signal som er 100 ganger sterkere enn et annet (100:1) er 40 dB sterkere. Er forholdet 1000:1 har vi 60 dB forskjell. Ved 80 dB er det ene signalet er 10.000 ganger sterkere enn det andre. Bruk av dB gjør det mulig å presentere store forholdstall på en enkel måte, og som også stemmer godt overens med ørets evne til å oppfatte lydvariasjoner.
KLIRR
Klirr er forvrengning (i %) av et signal som blir innspilt for kraftig. Mindre enn 2% er bra. Ordinære hjemme-båndopptakere har 5 % klirr.
SIGNAL-STØY FORHOLDET / DYNAMIKK- OMRÅDET
Med dynamisk område for et program mener man forholdet mellom sterkeste og svakeste lyd i programmet, målt i dB (se ovenfor). For orkestermusikk er dette forholdet meget stort. Båndopptakerens dynamikk-område; forholdet mellom sterkest mulig innspilt signal,(med f.eks. 2% KLIRR), og egenstøyen som også finnes på båndet, måles i dB. (se dB, ovenfor). Dess høyere dB, dess bedre signal/støy-forhold, slik at nyttesignalet er så sterkt at egenstøyen ikke er hørbar. Bedre signal/støy-forhold oppnås ved høyere båndhastighet, og ved adskilte inn- og avspillingshoder og ved hjelp av kryssfelt-teknikken.(CROSSFIELD).
SAMMENHENG mellom KLIRR/ DYNAMIKK/ FREKVENS- OMRÅDE
Forbedring av forvrengning – dynamikk – frekvensområde påvirker hverandre innbyrdes, således at bedre dynamikk vil øke forvrengning, og omvendt. Enn videre vil også utvidet frekvensområde øke forvrengningen, da de høyere frekvenser må forsterkes mer. Bedre frekvensområde kan imidlertid oppnås ved hjelp av kryssfelt-teknikken, og da uten at det går på bekostning av forvrengning eller signal/støy-forholdet
WOW & FLUTTER
Variasjoner i båndhastigheten, oppgis i %, jo lavere dess bedre, gjerne 0,2%. Økt hastighet gir bedre verdier. WOW høres som skjelving eller forandring av tonehøyden når en dyp tone(f.eks. fra piano) spilles av. FLUTTER er hurtige vibrerende bevegelse i båndet og har mer karakter av støy under avspilling.
HASTIGHET
Båndets hastighet oppgis i tommer pr. sekund (i.p.s.) eller cm pr. sek. Jo høyere båndhastighet, dess bedre kvalitet på opptaket.
1 7/8 ”/s( 4,75 cm/s)Best egnet til tale, opptak fra lang- og mellombølge radio.
3 ¾ ”/s( 9,5 cm/s)Gode musikk opptak, kombinert med god båndøkonomi.
7 ½ ”/s( 19,0 cm/s)Ekstra god kvalitet på krevende musikkopptak.
15 ”/s( 38,0 cm/s)Profesjonell kvalitet på krevende musikkopptak.
SPILLETID
Avhengig av hastighet, antall spor, mono, stereo, vil total spilletid pr. rull kunne variere. I tillegg ble det produsert lydbånd med ulik tykkelse, og lydbånd ble således levert med forskjellig lengde på en og samme spolestørrelse. Båndtykkelsen ble også oppgitt:
Standard Play52 my (52/1000 mm), 1.200 ft / 360 m(7”-rull)
Long Play35 my (35/1000 mm), 1.800 ft / 540 m(7”-rull)
Dobbel Play24 my (24/1000 mm), 2.400 ft / 720 m(7”-rull)
Triple Play18 my (18/1000 mm), 3.600 ft / 1080 m(7”-rull)
Spilletiden var ellers avhengig av sporbredde, hastighet, mono eller stereo-innspilling
Eks.
1200 ftmono½-spor3 ¾ ”/s gav 2 timers spilletid
stereo 1 times spilletid
1200 ftmono¼-spor3 ¾ ”/sgav 4 timers spilletid
stereo 2 timers spilletid
Spilletiden ovenfor blir ellers halvert hvis hastigheten endres fra 3¾ ”/s til 7½ ”/s.
SPOLESTØRRE
De ulike båndtyper ble levert i forskjellige spolestørrelser, for profesjonelt bruk, hvor også båndhastigheten var tilsvarende stor (15 ”/s.) benyttes 10 ½” ruller (26,5 cm i diameter). Så fulgte henholdsvis
7”5 ¾”5” 4” 3” spoler, tilsvarende
18 15 13 10 7 cm i diameter.
A-B TEST
Et program under innspilling kan avlyttes på to måter; før det spilles inn, dette kalles A-TEST. Avanserte båndopptakere har separate lydhoder for inn- og avspilling. Dermed kan man under innspilling, mens opptaket pågår, avspille ved hjelp av avspillingshodet. Dette kalles B-TEST. Ved å veksle mellom A- og B-TEST kan man kontrollere at det ikke er noen kvalitetsforskjell på programmet.
EKKO
Båndopptakere med separate lydhoder for inn- og avspilling har mulighet for ekko-effekter for en og samme kanal, ved at signalet fra avspillingshodet ledes tilbake til innspillinshodet igjen og mixes sammen med den originale lydkilden. Ekko-effekten er avhengig av hastigheten.
ADD-A-TRACK
Innspilling av 2 spor uavhengig av hverandre på en mono båndopptaker, hvor det andre spor så innspilles mens man, f.eks. i hodetelefon, lytter på den første innspillingen. De to innspillingene blir således synkront innspilt, og begge spor avspilles samtidig i mono. Kan også utføres på en stereo båndopptaker.
SOUND ON SOUND
Innspilling fra spor til spor. Utføres på en stereo båndopptaker, hvor et innspilt program fra et spor (1) kan overføres til det andre ledige sporet (2), og mikses sammen med ny programkilde. Deretter kan man innspille fra det andre sporet (2) tilbake til det første sporet (1) som nå er ledig, hvor man igjen kan supplere med enda en ny programkilde. Således kan man ved hjelp av en båndopptaker f. eks. synge flerstemt med seg selv. Avspilles i mono.
Kommentarer (2)
lydbånd

Hvor my plass på disken tar en rull med gammelt lydbånd med musikk ?

Spolebåndopptakere

Hei.. Håper jeg er kommet riktig for gode råd.
Jeg kjøpte min første Tandberg radio med høytalere i 1970, og har vært fan av Tandberg siden. Jeg vurderer nå å kjøpe en Tandberg TD20A-SE. Jeg ser at de har både 2- og 4-spors utgaver av disse modellene. Hva er fordeler/ulemper med 2- eller 4-spors modell? Jeg skal benytte båndspilleren til å kopiere musikk og avspille musikken derfra.
Jeg har bl.a hatt en TR 2080 i 25 år nå, og en TCD 340 som jeg kjøpte ny i ca 1980.
Håper på svar og gode råd angående å kjøpe 2-eller 4-spors TD20A modell.
mvh
Kurt Åge Eriksen

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 11.04.2011 12:32. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62