Lydbånd - tekniske uttrykk

Litt om tekniske uttrykk [Lydbånd]

Odd-Jan Jonassen

MONO

All lyd gjengis i ett, i en lydkanal. Som å lytte gjennom et nøkkelhull. Ingen retningsbestemt lydgjengivelse.

STEREO

Opptak i to atskilte kanaler, venstre og høyre side, tilsvarende våre to ører. Retningsbestemt lydgjengivelse.

SPOR

Del av båndbredden som benyttes til innspilling. I mono benyttes et spor, i stereo to.

1-SPOR

(Fullspors innspilling); Innspilling i hele båndbredden, bare mono, en side.

2-SPOR

(To spors innspilling); hvert spor opptar ½-del av båndbredden. En innspilling på hver side i mono. Eller et stereoprogram bare i en retning, en side.

4-SPOR

(Fire spors innspilling); hvert spor opptar ¼-del av båndbredden. To innspillinger på hver side i mono, 4 i alt. Eller to stereoprogram, et på hver side.

Hz

Hz (Hertz) angir antall svingninger pr. sekund. En gitarstreng som svinger fram og tilbake 100 ganger i sekundet, gir en tone med frekvens 100 Hz. Dype basstoner kan ligge ned mot 20-30 Hz, mens de høyeste toner vi kan oppfatte er om lag 18.000 Hz. Båndopptakerens hastighet avgjør hvor stort frekvensområde som kan innspilles. Jo større frekvensområde en båndopptaker kan gjengi, og da uten egenstøy, dess mer naturtro vil gjengivelsen bli.

FREKVENS

Oppgis i Hz (Hertz). Frevensområdet ibefatter alle hørbare toner, fra de laveste OMRÅDE bass-toner til de høyeste toner i diskantområdet. En båndopptaker må også kunne gjengi de ulike toner med riktig innbyrdes styrkeforhold over hele frekvensområdet.

CROSSFIELD

Ekstra lydhode plassert på motsatt side av innspillingshodet, og dette gir en vesentlig kvalitetsforbedring av opptaket. Hastigheten kan reduseres til det halve, men likevel oppnås samme kvalitet som ved ordinær innspilling i høyere hastighet. Dette gir god båndøkonomi.

dB

dB (desibel) angir styrkeforholdet mellom to signaler. Et signal som er 100 ganger sterkere enn et annet (100:1) er 40 dB sterkere. Er forholdet 1000:1 har vi 60 dB forskjell. Ved 80 dB er det ene signalet er 10.000 ganger sterkere enn det andre. Bruk av dB gjør det mulig å presentere store forholdstall på en enkel måte, og som også stemmer godt overens med ørets evne til å oppfatte lydvariasjoner.

KLIRR

Klirr er forvrengning (i %) av et signal som blir innspilt for kraftig. Mindre enn 2% er bra. Ordinære hjemme-båndopptakere har 5 % klirr.

SIGNAL-STØY FORHOLDET / DYNAMIKK- OMRÅDET

Med dynamisk område for et program mener man forholdet mellom sterkeste og svakeste lyd i programmet, målt i dB (se ovenfor). For orkestermusikk er dette forholdet meget stort. Båndopptakerens dynamikk-område; forholdet mellom sterkest mulig innspilt signal,(med f.eks. 2% KLIRR), og egenstøyen som også finnes på båndet, måles i dB. (se dB, ovenfor). Dess høyere dB, dess bedre signal/støy-forhold, slik at nyttesignalet er så sterkt at egenstøyen ikke er hørbar. Bedre signal/støy-forhold oppnås ved høyere båndhastighet, og ved adskilte inn- og avspillingshoder og ved hjelp av kryssfelt-teknikken.(CROSSFIELD).

SAMMENHENG mellom KLIRR/ DYNAMIKK/ FREKVENS- OMRÅDE

Forbedring av forvrengning – dynamikk – frekvensområde påvirker hverandre innbyrdes, således at bedre dynamikk vil øke forvrengning, og omvendt. Enn videre vil også utvidet frekvensområde øke forvrengningen, da de høyere frekvenser må forsterkes mer. Bedre frekvensområde kan imidlertid oppnås ved hjelp av kryssfelt-teknikken, og da uten at det går på bekostning av forvrengning eller signal/støy-forholdet

WOW & FLUTTER

Variasjoner i båndhastigheten, oppgis i %, jo lavere dess bedre, gjerne 0,2%. Økt hastighet gir bedre verdier. WOW høres som skjelving eller forandring av tonehøyden når en dyp tone(f.eks. fra piano) spilles av. FLUTTER er hurtige vibrerende bevegelse i båndet og har mer karakter av støy under avspilling.

HASTIGHET

Båndets hastighet oppgis i tommer pr. sekund (i.p.s.) eller cm pr. sek. Jo høyere båndhastighet, dess bedre kvalitet på opptaket.

1 7/8 ”/s	( 4,75 cm/s)	Best egnet til tale, opptak fra lang- og mellombølge radio.
3 ¾ ”/s	( 9,5 cm/s)	Gode musikk opptak, kombinert med god båndøkonomi.
7 ½ ”/s	( 19,0 cm/s)	Ekstra god kvalitet på krevende musikkopptak.
15 ”/s	( 38,0 cm/s)	Profesjonell kvalitet på krevende musikkopptak.

SPILLETID

Avhengig av hastighet, antall spor, mono, stereo, vil total spilletid pr. rull kunne variere. I tillegg ble det produsert lydbånd med ulik tykkelse, og lydbånd ble således levert med forskjellig lengde på en og samme spolestørrelse. Båndtykkelsen ble også oppgitt:

Standard Play	52 my (52/1000 mm), 1.200 ft / 360 m	(7”-rull)
Long Play	35 my (35/1000 mm), 1.800 ft / 540 m	(7”-rull)
Dobbel Play	24 my (24/1000 mm), 2.400 ft / 720 m	(7”-rull)
Triple Play	18 my (18/1000 mm), 3.600 ft / 1080 m	(7”-rull)

Spilletiden var ellers avhengig av sporbredde, hastighet, mono eller stereo-innspilling
Eks.

1200 ft	mono	½-spor	3 ¾ ”/s	gav 2 timers spilletid
	stereo			1 times spilletid
1200 ft	mono	¼-spor	3 ¾ ”/s	gav 4 timers spilletid
				stereo 2 timers spilletid

Spilletiden ovenfor blir ellers halvert hvis hastigheten endres fra 3¾ ”/s til 7½ ”/s.

SPOLESTØRRE

De ulike båndtyper ble levert i forskjellige spolestørrelser, for profesjonelt bruk, hvor også båndhastigheten var tilsvarende stor (15 ”/s.) benyttes 10 ½” ruller (26,5 cm i diameter). Så fulgte henholdsvis

7”	5 ¾”	5”	4”	3”	spoler, tilsvarende
18	15	13	10	7 cm	i diameter.

A-B TEST

Et program under innspilling kan avlyttes på to måter; før det spilles inn, dette kalles A-TEST. Avanserte båndopptakere har separate lydhoder for inn- og avspilling. Dermed kan man under innspilling, mens opptaket pågår, avspille ved hjelp av avspillingshodet. Dette kalles B-TEST. Ved å veksle mellom A- og B-TEST kan man kontrollere at det ikke er noen kvalitetsforskjell på programmet.

EKKO

Båndopptakere med separate lydhoder for inn- og avspilling har mulighet for ekko-effekter for en og samme kanal, ved at signalet fra avspillingshodet ledes tilbake til innspillinshodet igjen og mixes sammen med den originale lydkilden. Ekko-effekten er avhengig av hastigheten.

ADD-A-TRACK

Innspilling av 2 spor uavhengig av hverandre på en mono båndopptaker, hvor det andre spor så innspilles mens man, f.eks. i hodetelefon, lytter på den første innspillingen. De to innspillingene blir således synkront innspilt, og begge spor avspilles samtidig i mono. Kan også utføres på en stereo båndopptaker.

SOUND ON SOUND

Innspilling fra spor til spor. Utføres på en stereo båndopptaker, hvor et innspilt program fra et spor (1) kan overføres til det andre ledige sporet (2), og mikses sammen med ny programkilde. Deretter kan man innspille fra det andre sporet (2) tilbake til det første sporet (1) som nå er ledig, hvor man igjen kan supplere med enda en ny programkilde. Således kan man ved hjelp av en båndopptaker f. eks. synge flerstemt med seg selv. Avspilles i mono.