Juleplateutstilling 2008 med musikalsk julekalender

I år som tidligere år marker Norsk lydinstitutt advent og jul med en utstilling plater fra instituttets samling. Det dreier seg om både 78-plater og LP’er med kjent og kjær julemusikk fra mange land. For dem som vil gå dypere inn i julemusikkens verden består utstillingen også av en rekke ukjente verker. Med andre ord: Noe for enhver smak!
I tillegg presenterer vi her på nettsiden en musikalsk julekalender der vi hver dag presenterer en juleinnspilling.

Tekst: Dag Trygve Henriksen
Publisert: 01.12.2008

Gå direkte til mp3-julekalenderen

Hoveddelen av utstillingen er de mange LP-platene som står fremme rundt i lokalet, men vi har også hentet frem flere 78-plater fra magasinet. Det er mulig å høre på platene på en orginal akustisk sveivegrammofon, slik det var vanlig for nærmere 60 år siden, før LP'en og singelplatene kom i handelen. Det er utrolig hvor god og naturlig lydgjengivelse man kan få fra en slik orginal platespiller, så i vår digitale tidsalder er det en opplevelse verdt å ta med.

Foto av Electrolas julekatalog fra 1938 fra Norsk lydinstitutts samling

På den populære siden består juleutstillingen av Bing Crosbys White Christmas og flere juleplater med Sølvguttene. Steven Adams Den Hellige Staden finnes i flere varianter på 78-plater, og selvfølgelig er Adolphe Adams Cantique de Noël representert. Jussi Bjørlings legendariske innspilling på svensk under navnet Julsång er selvsagt med, samtidig som denne komposisjonen finnes i mange andre versjoner også.

Når det gjelder de store klassiske verkene for kor og orkester er Bachs Juleoratorium og Händels Messias en del av det tradisjonelle tonefølge til julehøytiden. Norsk lydinstitutt har blant annet en innspilling av Händels Messias gjort i London i 1906 av The Gramophone & Typewriter Company på 25 78-platesider i tillegg til hele 32 ulike versjoner på LP-plater. En hel rekke andre verker har imidlertid kommet i skyggen av disse to gigantene selv om det er musikk som like fullt fortjener et stort publikum.

Av fransk musikk om har lidd denne skjebnen kan nevnes oratoriet L’enfance du Christ (Kristi fødsel) av den franske komponisten Hector Berlioz’, et stort verk i fransk musikkhistorie. Arthur Honeggers Julekantate som ble urfremført i 1953 og Francis Poulencs Quatre motets pour le temps de Noël fra 1951-2 er begge vakre på sin spesielle måte, med sterke neoklassiske stiltrekk. Herved er de anbefalt som alternativer til de kjente oratoriene.

Fra det engelske julerepertoaret har vi en mengde Christmas Carols. Det er nok å nevne titler som Deck the Hall, Joy to the World, O come all ye faithful, God Rest you Merry Gentlemen og mange flere. Benjamin Brittens A Ceremony of Carols har gått inn på repertoaret og blir hvert år fremført mange steder. Verket ble skrevet i 1942, og Norsk lydinstitutt har en av de tidligste innspillingene av denne musikken på 78-plater med The Morriston Boys Choir under ledelse av Ivor Sims med Maria Korchinska på harpe. Platene er nevnt i Deccakatalogen for 1947, og er antakelig gjort rett etter 2. Verdenskrig.

For å fortsette i den britiske sfæren; I år er det 50 år siden den engelske komponisten Ralph Vaughan Williams døde. Han har skrevet en julekantate for sopran-, tenor-, og barytonsolo, kor og orkester som heter Hodie (This Day). Verket ble til i 1953-4 da komponisten var 81 år gammel. Vaughan Williams har i sitt særegne tonespråk her komponert en julekantate som står i direkte i sammenheng med den anglikanske kirkens tradisjon for store korverker beregnet på katedralene. Tonespråket er umiddelbart og direkte og snakker rett til hjertet. Dette verket burde vært spilt mye oftere, også i Norge.

Når det gjelder nordiske komponister står den svenske komponisten Hilding Rosenberg i en særstilling med sitt juleoratorium Den Helliga Natten. Verket ble i mange år fremført i Sveriges Radios julaftenprogram etter urfremføringen i 1936 og holder seg fremdeles på repertoaret. Dette oratoriet er ikke blant komponistens mest monumentale verker, men består av en rekke iørefallende satser med sangbare melodier i lange melismer.

Etter å ha beveget oss over en rekke lands julemusikk er det på tide å se til Norge. Selv om mange av de tradisjonelle julesangene og salmene er nordisk felleseie med røtter i de ulike nordiske land, har Norge en rekke spesielle julesanger og –salmer. Noen verker har oppnådd stor popularitet, blant dem Julemotetten av Eyvind Alnæs. Den finnes i flere versjoner i utstillingen.

Platene kan sees og høres i Norsk lydinstitutts lokaler i Bjergsted terrasse 5a i Stavanger

Juleplater i utstillingen

Julekalender 2008

Kom i julestemning med historiske juleplater. - Norsk lydinstitutt marker i år julen med en mp3-julekalender med lydfiler fra samlingen. Hver dag frem til jul kan du lytte til en ny julesang!

Musikkbibliotekaren ved Norsk lydinstitutt har valgt ut en rekke juleinnspillinger fra 78-plater som ikke lenger er omfattet av opphavsrettigheter. Digitaliseringsprosjektene Norsk lydinstitutt gjennomfører sammen med digitaliseringsfirmaet MemNor gjør at vi i år kan presentere en musikalsk julekalender på denne måten for å glede alle musikkinteresserte. Lydfilene er ikke renset, så her får du det helt autentisk med sus og knitring, slik de orginale grammofonplatene er.

1. desember

Den første innspillingen i Norsk lydinstitutts julekalender er den danske melodien Vær velkommen, Herrens år. Det er en salme med tekst av Grundvig. Melodien ble skrevet av A.P. Berggren i 1852. Salmen finnes i to versjoner, blant annet en for bruk på første søndag i advent. Derfor velger vi å ringe desember inn med denne melodien i en instrumental versjon. Innspillingen er fra en His Master’s Voice 78-plate utgitt før 1948, utøverne er ikke angitt nærmere enn ”Symphonieorchester med Klokker”. Platen har nummer AL 2141 og matrisenummer BE 1727-2 II

Lytt til Vær velkommen herrens år (mp3)

2. desember

Desember er guttekormåneden fremfor noen, så derfor allerede 2. desember en innspilling fra 1953 med Sølvguttene dirigert av Torstein Grythe. Platen er en 78-plate fra plateselskapet Columbia, med nummer GN 1435, matrisenummer CN1987-1. Musikken er den sicilianske hymnen Å du herlige, eller O sanctissima som den heter orginalt på latin.

Lytt til Å du herlige (mp3)

3. desember

Erik Bye (1883-1953) var en av Norges store barytonsangere i mellomkrigstiden. Navnelikheten med visesangere og NRK-mannen Erik Bye er fordi han var sønn av sangeren vi presenterer i dag. Erik Bye studerte blant annet med Morgenstierne i Oslo, zur Muhlen i London og R. Willani i Paris. Operadebuten var som Don Basilio i Barbereren i Sevilla på Nationaltheateret i Oslo i 1913. Han gjestet senere de store operascener både i Europa og Nordamerika før han i 1932 slo seg ned i Oslo som opera- og konsertsanger.

Innspillingen det dreier seg om er av Stephen Adams kjente Den heliga staden, i en innspilling han gjorde i New York 27. mai 1920 med orkester under ledelse av Rosario Bourdon. Platen som befinner seg ved Norsk lydinstitutt er utgitt av his Master's voice med nummeret Z 139 og matrisenummer A 24147. Dette er en europeisk utgivelse av den orginale platen som ble utgitt av Victor i USA.

Lytt til Den heliga staden (mp3)

4. desember

Dagens plate er også en utgivelse av Stephen Adams Den heliga staden, men denne gangen på orginalspråket engelsk. Tittelen er The Holy City, og innspillingen har virkelig historisk sus over seg. Det er Englands mest kjente tenor på slutten av 1800-tallet som fremfører sangen, nemlig Edward Lloyd (1845-1929). Innspillingen er 100 år gammel og blant de siste han gjorde i en alder av 63 år. Det er fascinerende å lytte til Lloyds stemme og hans fremføring som tilhører en helt annen fremførelsespraksis enn vi er vant til i dag 100 år senere. Akkompagnementet er piano og orgel. Det var The Gramophone Company som utga platen, Gramophone Monarch Record 02157, med matrisenummer 2413f.

Lytt til The Holy City (mp3)

5. desember

For dagens plate går vi til vårt naboland, Danmark og Andreas Peter Berggreens Julen har englelyd med tekst av Grundtvig. Platen er sunget inn av tenoren Aksel Schiøtz, i 1953. De som kjenner den danske serien Matador (som riktignok slutter i 1948) kan tenke seg tilbake til denne tiden og julehøytiden hos familiene Skjern og Vaernes... Utgivelsen er fra dansk His Master's Voice, Skandinavisk Grammophon Aktieselskab med nummer X 8124 og matrisenummer OCS 3323.

Lytt til Julen har englelyd (mp3)

6. desember

Fanny Elsta (1899-1978) debuterte som operasanger i 1932, og opptrådte senere ved Wiener Staatsoper, Salzburgfestspillene og i Wagnerroller i Bayreuth. Hun utga mange plater med religiøs musikk i tillegg til operaarier. Her fremfører hun Christopher Ernst Friedrich Weyses melodi til Du grønne glitrende tre, Goddag som er en av de aller mest elskede av julesanger. Platen er Columbia GN 122 med matrisenummer WN 412-1, utgitt på slutten av 1930-tallet. Orkesteret blir dirigert av Arild Sandvold, tidligere domkantor i Oslo domkirke.

Lytt til Du grønne glitrende tre, Goddag (mp3)

7. desember

I dag en plate med historisk sus, den er innspilt i 1909. Det dreier seg om barytonsangeren Chr. F. Saabye og hans innspilling av Lover den Herre den Mæktige Konge på en plate fra Gramophone Company, nemlig Gramophone Concert Record V 72659 med matrisenummer 665ae. Akkompagnementet er orgel eller harmonium.

Lytt til Lover den Herre den Mæktige Konge (mp3)

8. desember

Vi starter uken med en korinnspilling. K.F.U.M.-koret Sela under ledelse av sin dirigent Dag Kristoffersen fremfører Jeg er så glad hver julekveld i et arrangement av Lars Søraas. Dag kristoffersen (1904-1986) var i tillegg til sitt virker som kordirgent, komponist og arrangør, også en respektert klaver og teorilærer ved Barratt Due musikkinstitutt, samt forfatter av en klaverskole som vant stor utbredelse. Innspillingen stammer fra en 78-plate utgitt av plateselskapet Musica, utgitt omkring 1950. Platen har nummer A 3091 1, og matrisenummer N 1330.

Lytt til Jeg er så glad hver julekveld (mp3)

9. desember

En riktig så kjent og kjær julesang i dag, nemlig Glade jul. Melodien er av Franz Gruber og blir sunget av den norske tenoren Bjørn Talén (1890-1947). Han var født i Oslo, gjorde en militær karriere før han i 1914-15 studerte sang i Napoli med Sebastianini. Han debuterte som sanger i Oslo i 1915, og var i perioden 1921-1928 ansatt ved Berliner Staatsoper. I 1929 sang han rollen som Narraboth i Richard Strauss' opera Salome på Berliner Krolloper under Otto Klemperer. Videre gjestet han de store operahusene i Dresden, Zürich, Hamburg, Torino, Madrid, København og Stochholm. Platen med Glade jul ble utgitt på His Master's Voice i 1919, nummeret er X 2095, matrisenummeret er 5753ak.

Lytt til Glade jul (mp3)

10. desember

For dagens innspilling går vi tilbake i Norsk musikkhistorie til Friedrich August Reissiger (1809-1883) og hans En sangers Bøn (Aanders Herre) for mannskor. Reissiger var av tysk avstamning, men invandret til Norge og arbeidet som kapellmester ved Christiania Theater fra 1840. Sin musikkutdannelse hadde han fra Berlin, men som gutt gikk han på Thomasskolen i Leipzig, skolen der Bach var ansatt på 1700-tallet. I 1842 stiftet han et sanginstitutt i Christiania som ble forløperen for "Det Philharmoniske Selskab" hvor han fremførte en rekke oratorier. I 1850 ble han organist i Fredrikshald, dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden sangforening. Hans komposisjoner viser en grundig skolering i tysk tradisjon, selv om han også var opptatt av norsk folkemusikk.

En Sangers Bøn skrev Reissiger i 1865 til tekst av Welhaven. Det er ikke en julesang, men likevel en salme som kan passe til høytiden. Innspillingen er med Guldbergs Akademiske Kor under ledelse av Arild Sandvold, utgitt på His Master's Voice i 1927 med nummer X 2504 og matrisenummer Bb10871-2.

Lytt til En Sangers Bøn (Aanders Herre) (mp3) | Les teksten - Wikisource (Kun de to siste versene blir sunget)

11. desember

Dagens plate er igjen med Guldbergs Akademiske Kor under ledelse Arild Sandvold, hentet fra samme plate som i går. Koret fremfører Deilig er jorden, en av de mest kjære julesanger som ikke trenger noen nærmere presentasjon. Innspillingen er His Master's Voice X 2504 med matrise Bb10868-2 fra 1927.

Lytt til Deilig er jorden (mp3)

12. desember

Silent Night er julesangen vi presenterer idag med den svenske sangeren Einar Ekberg (1905-1961). Han studerte med Frei Lindblad og var en aktiv sanger innenfor kriste forsamlinger, blant annet sang han i Filadelfiaförsamlingen i Stockholm fra 1924-1948. I 1948 flyttet han til USA, men kom stadig tilbake til Sverige på turneer. Silent Night er hentet fra en plate utgitt av Silvertone, med nummer SS 2054 og matrisenummer STH-9-A. I motsetning til versjonen av Glade jul 9. desember som er en akkustisk innspiling er dette en elektrisk innspiling med mikrofon. Legg merke til hvor mye nærmere sangere kommer i lydbildet, og hvordan akkompagnementet har er større klanglig fylde.

Lytt til Silent Night (mp3)

13. desember

Lucia må selvfølgelig feires med Lucia-sangen. Den neapolitanske folkesangen Santa Lucia fremføres av Bjørn Talén (1890-1947) på en plate utgitt på Vox i 1923-4. Nummeret er 3335 og matrisenummeret er 1236 B.

Lytt til Santa Lucia (mp3)

14. desember

Bjarne Mathisen er ikke så godt kjent som sanger, men han opptrådte som refrengsanger ved en rekke populærinnspillinger, med Columbia danseorkester. Her synger han solo, i Jeg er så glad hver julekveld på en plate fra Columbia, GN 598 og matrisenunmmer CN-1162-1. Platen er utgitt etter omkring 2. Verdenskrig. Legg spesielt merke til det litt sære forspillet til sangen. Det høres ut som om det leder til noe helt annet en enn julesang!

Lytt til Jeg er så glad hver julekveld (mp3)

15. desember

Lorri Lail (1904-1978), egentlig Laurie Lyle var født i Oslo men var av skotsk herkomst. I 1933 flyttet hun til Stockholm der hun studerte sang med Due-Möller, for senere å fortsette studiene i Sveits og i Frankrike. I 1937-8 var hun student ved Opernschule der Berliner Staatsoper. I begynnelsen av karrieren sang hun mest på underholdningsprogrammer og gjorde noen lange turneer i Sverige. I perioden 1938-40 var hun engasjert ved Stadttheater Danzig der hun debuterte som Ulrika i Verdis opera Maskeballet. Selv om hun jevnlig sang opera i Scandinavia, Dresden og i Sveits, var det som konsert- og oratoriesanger hun bemerket seg mest. I perioden 1952-68 bodde hun i England og turnerte i Europa og USA, foruten å gjøre plateinnspillinger.

Richard Wagner er ikke kjent for musikk i det lille formatet. Her har vi imidlertid en lied av ham med tittelen Der Tannenbaum. Denne skrev han tidlig i sin komponistkarriere, før noen av de kjente operaene. Manuskriptet er datert 1838, og sangen ble første gang fremført i Stuttgart i 1839. Platen ble utgitt av Grammophone Shop i New York i 1948 i serien Grammophone Shop Celebrity Series der et helt album med 78-plater er viet Lorri Lail. Akkompagnatør er Gerald Moore. Dette er en innspilling opprinnelig gjort av His Master's Voice. Platen har nummer GSC 25 og matrisenummer OEA 12496-2.

Lytt til Der Tannenbaum (mp3) | Les teksten (fra Das Weinachtsbüro)

16. desember

Nok en gang en plate med Edward Lloyd (1845-1929), den engelske tenoren som hadde sine glansdager på slutten av 1800-tallet. Her synger han i et opptak fra 1908 Stephen Adams The Star of Bethlehem. Denne sangen er ikke like kjent som den vi presenterte med Edward Lloyd 4. desember av samme komponist, men likevel verdt å lytte til. Akkompagnementet er piano og orgel. Platen er utgitt av the Gramophone Company, Gramophone Monarch Record 02139, med matrisenummer 2412f.

Lytt til The Star of Bethlehem (mp3) | Noter til sangen (fra Nasjonalbiblioteket i Australia) - i en annen toneart enn innspillingen.

17. desember

I denne søte juletid er en av Brorson vakre salmer som hører juletiden til. Den ble første gang utgitt i Nogle Jule-Psalmer i 1732. Her fremføres den av tenoren Erling Krogh (1888-1968). Han studerte sang med P. Cornelius i København i 1915-18, med Hettisch i Paris i 1920-21 og med Reszke i Nice i 1921. Hans sangdebut var i Kristiania i 1915, og operadebuten var i 1918. I perioden 1918-21 var han tilknyttet Opera Comique i Kristiania, og var leder for Norsk Operaselskab i 1923-4 før han i en periode ledet sitt eget operselskap. Han gjestet de store scener i Europa og USA, blant annet Berliner Staatsoper. Blant hovedrollene han har sunget kan nevnes tittelrollen som Lohengrin, Radames i Aida, og tittelrollen som Othello. Platen ble innspilt på His Master's Voice i 1931. Den har nummer AL 2162 og matrisenummer OT327.

Lytt til I denne søte juletid (mp3)

18. desember

Carsten Woll var en norsk tenor som bodde mesteparten av tiden i Amerika, der han gjorde mange plateinnspillinger. Her hører vi ham i julesangen Hvor salig er den lille flok, innspilt på en plate fra Columbia, ca. 1921-24. Platen har nummer E 4797 og matrisenummer 85930.

Lytt til Hvor salig er den lille flok (mp3)

19. desember

Adolphe Adam er komponisten bak den kjente Cantique de Noël, bedre kjent i Norge som Julesang eller O helga natt. Vanligvis hører vi den i Jussi Bjørlings fantastiske versjon fra 1959, men i dag er det en annen sanger vi presenterer i denne sangen, på engelsk som O Holy Night.

Evan Williams (1867-1918) var en amerikansk tenor med røtter i Wales. Som ung jobbet han på et stålverk og stemmen hans ble oppdaget gjennom et amatørensemble. Dette førte til studier med Louise von Feilitsch i Cleveland, Ohio. Han debuterte offisielt som sanger i 1896 i Worcester før videre studier med sangpedagogene Saubage, Ben Davies og Ffrangeon Davies i New York. I 1903, 1906, 1910 og 1912 reiste han på turneer til England, i 1910 den siste i regi av British Gramophon Company. Han regnes som en av sin tids betydeligste amerikanske oratoriesangere og har gjort mange plateinnspillinger. Denne innspillingen er utgitt av His Master’s Voice med nummer DA 393 og matrisenummer A6610. Platen ble innspilt i Camden, USA i 1908 med nummeret 4-2061, og gjenutgitt på His Master's Voice i 1924 som DA393.

Lytt til O Holy Night (mp3)

20. desember

Igjen en innspilling av Cantique de Noël, denne gang med stjernetenoren Enrico Caruso (1873-1921). Caruso studerte hos G. Vergine og A. Fasanaro og debuterte på operascenen allerede 15 år gammel. Utallige gjesteopptredener verden over befestet hans ry som tidens ypperste tenor. Samtidig gjorde han omkring 250 plateinnspillinger, så mange har spurt seg om det var Caruso skapte grammofonen, eller om det var grammofonen som skapte Caruso. Utvilsomt er likevel hans stemme en av de betydeligste man har innspillinger fra grammofonens barndom. Cantique de Noël ble innspilt av the Victor Talking Machine Company i Camden, USA med nummer 2-032022 og gjenutgitt på his Master's Voice som DB 139 i 1924. Matrisenummeret er A 17218.

Lytt til Cantique de Noël (mp3)

21. desember

Siste søndag i advent markeres med en innspilling fra 1915 av Felix Mendelssohns melodi Hark! The Herald Angels Sings med en solistkvartett akkompagnert av orkester. Det er tidens store sangere som deltar her, nemlig Perceval Allen (1880-1955), sopran, Edna Thornton 1875-1965), alt, John Harrison (1872-1929), tenor og Steward Gardner, bass.

Perceval Allen stod første gang på scene sammen med London Symfoniorkester på en konsert i 1905. Hun sang sopranpartiene i innspillingen The Gramophone Company gjorde i 1906 av de mest kjente arier og korsatser fra Händels Messias, en innspilling senere referert til som The G&T Messiah. Fra 1908 var hun engasjert ved Covent Garden, og gjorde her de store Wagner-rollene, blant annet Brünnhilde i Richters 1910-oppsetning av Ringen. Hun har turnert store deler av verden, blant annet i Canada, Australia, Afrika, og i Europa. Hun gjorde en rekke plateinnspillinger allerede fra 1901, og var den første som lydfestet et parti fra operaen Elektra av Richard Strauss.

Edna Thornton debuterte i London i 1899, og fra 1904 var hun engasjert ved Covent Garden operaen. Hun sang rollen som Erda i den komplette fremføring av Richard Wagners Nibelungenring i London i 1910 under Hans Richter. Thornton har gjort mange plateinnspillinger, blant annet ensemblescener sammen med Nellie Melba og John Mc Cormack.

John Harrison gjorde en rekke plateinnspillinger for The Gramophone & Typwriter Company på begynnelsen av 1900-tallet, blant annet sang han tenorsoloene i The 1906 G&T Messiah.

Om Steward Gardner er det ikke noe særlig informasjon å finne, bortsett fra at han opptrer på en del plater fra The Gramophone Company.

Platen er utgitt i 1915 som His Master’s Voice 04121 med matrisenummer HO 587 AL.

Lytt til Hark! The Herald Angels Sings (mp3)

22. desember

I dag presenterer vi den norske barytonsangeren Olav Werner (1913-1992). Han studerte hos S. Hoff ved Musikkonservatoriet i Oslo og debuterte med kirkekonsert i Oslo i 1945. Han sang både slagere, religiøs musikk, lieder og opera. Han sang blant annet i Arnljot Eggens opera Cymbelin på Nationaltheateret. På platefronten gjorde han over 600 platesider med alt fra slagere og hawaii-musikk til religiøse melodier og romanser. Cesar Franck har skrevet Panis angelicus, (Brødet fra himmelen) som er mye fremført i forbindelse med julen. Innspillingen av Panis Angelicus er fra en plate utgitt av Odeon i 1954. Nummeret er ND 7191 og matrisenummeret er CLN 395-2B. Rolf Holger (1903-1969) akkompagnerer på orgel.

Lytt til Panis Angelicus (mp3)

23. desember

Ingen jul uten den vakre En rose er utsprunget av Praetorius. Den orginale teksten til denne julesalmen stammer opprinnelig helt tilbake til Frater Conradus, ca. 1582-84. Michael Praetorius fikk den trykket i 1609. I de senere årene er den mest fremført i Hognestads nynorske versjon som Det hev ei rose sprunge, men her blir den sunget på riksmål av KFUM-koret Sela under ledelse av Dag Kristoffersen. Platen er Musica A 3089 med matrisenummer N 1159, utgitt ca. 1950.

Lytt til En rose er utsprunget (mp3)

24. desember

JULAFTEN – og det skal feires med et utdrag av Georg Friedrich Handels store oratorium Messias. Det dreier seg om de to rene orkesterstykkene, den store sopranarien Rejoice Greatly, samt tre korsatser. En kan si at i disse utdragene ligger essensen av hele julefortellingen. Fra del 1 av Messias som omhandler profetiene og Jesu fødsel har vi først valgt ut Overturen. Deretter følger Pastoralesymfonien beskriver gjeterne som våker over sin flokk, og den øyeblikket da Frelseren ble født. Det leder naturlig til Rejoice Greatly, en jublende sang over det nyfødte barnet. Del 2 av Messias omhandler lidelseshistorien og hører derfor naturlig hjemme ved påsketider. Hallelujakoret som avslutter denne delen er en lovsang over Kristus som gjennom døden på korset er oppstått til evig liv. Fra del 3 av Messias som er en stor betraktning over Jesu gjenkomst, har vi valgt ut Korsatsen Worthy is the Lamb som beskriver hvordan Lammet sitter på tronen i all evighet, samt sluttkoret Amen! Disse to korsatsene får stå som en verdig og majestetisk finale i denne musikalske julekalenderen.

Innspillingene er fra ulike kilder. Det er gjennom årene gjort utallige innspillinger av musikken fra Handels Messias, Allerede i 1906 gjorde Gramophon & Typewriter Company en innspilling av et lengre utdrag over 25 78-platesider (som finnes i samlingen ved Norsk lydinstitutt). Men for å presentere musikken i et bedre lydbilde enn akustisk innspilte plater gir mulighet for, har vi her bare valgt ut elektriske innspilinger med mikrofon.

Ouverturen og Pastoralesymfonien er fra His Master’s Voice, nummer C 2071 og matrisenummer CC19789 II A (side 1) og CC19793 (side 2). Sir Malcolm Sargent (1895-1967) dirigerer London Symfoniorkester i denne innspillingen fra 1931.

Recjoice Greatly er hentet fra His Master’s Voice C 2556, matrisenummer 2B6269 fra 1933. Her er det guttesopranen Master Raymond Kinsey som synger solopartiet.

Hallelujakoret er hentet fra en tysk innspiling med Bruno Kittel Chor og Berlinerfilharmonien under ledelse av professor Bruno Kittel. Platen er utgitt av Polydor med nummer 66896 A og matrisenummer 1242 GS 1D. Innspillingen er fra ca. 1940-41.

Worthy is the Lamb og Amen er hentet fra det store settet på 38 78-platesider som Sir Malcolm Sargent spilte inn for Columbia i 1946 med kor, orkester og orgel. Det dreier seg om side 37 og 38, platen har nummer DX 1301 og matrisenummer CAX9600-1 (side 37) og CAX9601-1 (side 38). Malcolm Sargent dirigerer the Huddersfield Choral Society (Chorus Master Herbert Bardgett) og Liverpool Philharmonic Orchestra.

Lytt til Overture (mp3)

Lytt til Pastoral Symphony (mp3)

Lytt til Rejoice Greatly (mp3)

Lytt til Hallelujah (mp3)

Lytt til Worthy is the Lamb (mp3)

Lytt til Amen! (mp3)

Om opphavsretten i disse innspillingene

Alle innspillingen som blir brukt i denne julekalenderen er over 50 år gamle, de er dermed ikke lenger omfattet av opphavsretslig lovgivning i Norge. Orginalplatene befinner seg i Norsk lydinstitutts samling. Julekalenderen er beregnet for personlig lytting, annen bruk må avklares med Norsk lydinstitutt.