| Komp. | Franz Xaver Gruber 1787-1863 |
| Tittel | Glade jul, dejlige jul |
| Utøver | Vilhelm Herold |
| År | 1909 |
| Utgiver | Gramophone Concert |
| Platenr | G.C. 2 82758 |
| Matrisenr | 584 ae |
Meld deg på julekalenderen på facebook eller send epost til arkivleder for å få beskjed når neste luke åpnes
I dag får dere høre denne julekalenderens eldste bidrag. Opptaket er den danske versjonen av Glade jul med tekst av B.S.Ingemann(1789-1862), spilt inn på Hotel Kongen af Danmark i august 1909 av en av Danmarks mest folkekjære sangere i sin tid, tenoren Vilhelm Herold (1865 – 1937).
Vilhelm Herold kom fra Hasle på øyen Bornholm i Danmark. Sine første julaftener feiret han nok i Hasle kirke, som er fra 1400-tallet(Erik Damskier/Wikimedia).
Vilhelm Herold ble født på Bornholm i 1865 som en av tolv søsken. Han kom fra en veldig musikalsk familie, og mens han studerte til å bli lærer, ble han med i en vokalkvartett. Denne vokalkvartetten var til stede på en konsert som Nina og Edvard Grieg holdt for den danske Folkehøgskoleforeningen i Vejle. De unge sangerne ble oppmuntret til å synge noen sanger, og ekteparet Grieg roste Vilhelm Herold for hans stemme da de hørte ham.
Etter endt utdanning tok Herold jobb som lærer, men tok sang- og skuespillertimer ved siden av hos George Allen, Peter Jerndorff og Leopold Rosenfeld. Gjennom sine lærere fikk han kontakt med Det Kongelige Teater i Købenavn, og den 10. februar 1893 stod han på dette teatret scene for første gang som Faust i Gounods opera. Etter å ha sunget en stund ved teateret merket Herold sine begrensninger som sanger og ønsket å utvikle seg videre, noe som gjorde at han reiste til Paris for å ta sangtimer der.
Det var allikevel ikke stemmen som gjorde at Herold ble feiret som artist. Det var ikke det at han hadde en svak stemme, mange sammenlignet ham med den berømte fransk-polske tenoren Jean de Reszke, P.G.Hurst skrev i Gramophone at
”Hérold appeared to have every quality of which one reads in the great Jean: grace, poise, an aloof dignity, a transparent earnestness, and a lovely voice perfectly controlled and used with unfailing taste and discretion: intellect, musicianship, a majestic presence, and a personality that inspired something akin to awe.”
Og han passet godt på stemmen så lenge han var aktiv. Det ble fortalt at han aldri snakket, men kun hvisket, de dagene han skulle opptre. Men det var som skuespiller på operascenen han utmerket seg. Lauritz Melchior, en senere elev av Herold, beskrev ham som en artist som “understood how to create teamwork, a harmony between music and drama with a ring of truth, which before him was unknown in the land. “Feeling – not only voice” was his motto”.
Han foretrakk roller i operaer som hadde et litterært opphav, slik at han kunne få et mer inngående kjennskap til sin rolle, og gjerne knytte dette sammen med minnene om personer han kjente eller opplevelser han hadde hatt for å skape en mest mulig troverdig rollefigur. Dette er teknikker vi finner igjen i skuespillermetoden ”method acting”, som først for alvor ble på mote noen tiår etter at Herold hadde tatt avskjed med scenen.
Vilhelm Herold som Oluf i Axel Grandjeans opera av samme navn, 1894. (Erik Damskier/Wikimedia).
Komponisten Eugen d’Albert uttalte en gang at Vilhelm Herold var den ideelle Pedro i d’Alberts opera Tiefland. Herold fikk satt opp Tiefland på Nationaltheatret i Oslo i 1913, en forestilling som også var debutforestillingen til den største norske operastjernen gjennom tidene, Kirsten Flagstad.
Flagstad ble senere spurt om hvilken hendelse i livet som hadde begeistret henne mest, og da trakk hun frem debutkvelden sin: ” I'll never, never forget that unique experience of singing with Herold, the most wonderful of instructors and partners”. Herold holdt sin avskjedskonsert som nettopp Pedro i Tiefland ved det Kongelige Teater i København 19. mars 1915 og endte sin aktive tenorkarriere foran et ekstatisk publikum.
Herold var opptatt av å ta vare på de danske folkesangene og å bringe kulturen til den vanlige danske. Han holdt konserter på flere mindre steder rundt omkring i Danmark, og ble belønnet med fabelaktige anmeldelser, som denne fra Bogense Avis etter en konsert han holdt på stedet i 1906:
”Klokken godt otte betraadte den fejrede Sanger Tribunen, hilst af bragende Haandklap og et Væld af Blomsterhilsener. Da begyndte Sangen -. Som en Orkan af Lydbølger fyldte den mægtige Stemme i et nu Rummet, og rev Tilhørerne hen til vild Begejstring og sanseløs Nydelse. Efter at Sangen var forstummet, herskede der et halvt Minut Stilhed i Salen - , den eneste Lyd man hørte var sine Sidemænds endnu halvt tilbageholdte Aandedrag -. Men, saa brød Bifaldet løs, og vilde næsten ingen Ende tage, og atter faldt en Blomsterregn for Kunstnerens Fødder. Disse Ovationer gentoges efter hvert Numer.”
Hans innspillinger av de danske folkesangene gjorde ham enda mer populær, både i Danmark og i utlandet. Mellom 1899 og 1914 gjorde Vilhelm Herold nær 200 innspillinger, men det var ikke alle han var like fornøyd med. Da han skulle spille inn “In fernen Land” fra Lohengrin i 1907, måtte han synge arien mye raskere enn han ønsket, for å kunne få plass til hele på én plate, som kun holdt rundt 3 minutter med lyd. I ettertid angret han på at han hadde godkjent opptaket. Dagens opptak er det ingen grunn til å tro at han var misfornøyd med: Glade jul fra 1909.
Sist oppdatert: 11.04.2011 12:33. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62