| Komp. | Dietrich Buxtehude 1637-1707 |
| Tittel | In dulce jubilo |
| Utøver | Fritz Heitmann |
| År | 1931 |
| Utgiver | Ultraphone |
| Platenr | EP 174 |
| Matrisenr | 30336 T |
Meld deg på julekalenderen på facebook eller send epost til arkivleder for å få beskjed når neste luke åpnes
I dag skal vi feire julegleden In dulce jubilo, eller ”med mild jubel”.
Opphavet til denne julesangen sies å være den tyske munken og mystikeren Henrik Seuse som levde i Tyskland på 1300-tallet. Det fortelles at Seuse under et sykeleie en feberhet natt fikk se en forsamling av engler som danset og sang ”In dulci jubilo”. Seuse ble med i jubelen og dansen og opplevde at plagene hans forsvant. Han skrev ned det makaroniske verset som veksler mellom tysk og latin, og skapte dermed julehistorie.
Sangen ble oversatt til flere språk, både makaroniske varianter og fullstendig oversatte versjoner som den norske Jeg synger julekvad. In dulci jubilo var en av de latinske og tyske sangene som inngikk i de tyske skolekorenes tradisjon Quempas-sang, som var vanlig mellom 1400-1800.
Ordet quempas kommer fra sangen Quem pastores laudavete som var kjernen i ritualet, hvor fire kor og/eller solister ble plassert i kirkens fire hjørner og vekselvis sang linje for linje av versene i sangene. Denne formen for sang var vanlig i forbindelse med julegudstjenestene i den tyske kirken.
Henrik Seuse ble inspirert til å skrive In dulci jubilo da han opplevde engler juble og synge rundt ham mens han lå syk
Wenceslaus Hollar(1607-1677) (University of Toronto/Wikimedia).
In dulci jubilo har vært utgangspunkt for flere komposisjoner. Dieterich Buxtehude (ca. 1637-1707) skrev to verker, først som koralkantate i 1683 (BuxWV 52) og siden som orgelpreludium rundt 1690 (BuxWV 197). Det er preludiumet vi presenterer i dag.
Buxtehude var en dansk-tysk organist og komponist som i dag regnes for en av de fremste tyske orgelkomponister før Bach. Som 18-åring kom Händel i 1703 kom til Lübeck, hvor Buxtehude jobbet som organist ved Mariekirken, for å lytte til og lære av organisten, og Bach hadde det samme som mål da han i 1706 vandret fra Arnstad til Lübeck.
Da Buxtehude overtok som organist ved St. Maria-kirken, overtok han også ansvaret for en konsertserie som hans forgjenger hadde startet, Abendmusik (kveldsmusikk). Fra 1673 innførte Buxtehude tradisjonen med å holde disse gratiskonsertene også i ukene før jul. Hver søndag de siste 5 ukene før jul kunne Lübecks innbyggere etter gudstjenesten komme for å høre musikken til Buxtehude, et tilbud som ble svært populært.
Buxtehude komponerte stadig nye verker til disse konsertene, blant annet skrev han oratorium som var ment å spilles over de 5 søndagskonsertene, men mange av disse verkene er ikke funnet igjen.
Orgelpreludiumet over In dulci jubilo fremføres her av organisten Fritz Heitmann (1891-1953), som regnes som en av de fremste organister innen sin generasjon i Tyskland.
Heitmann hadde særlig tre fanesaker han ønsket å fremme: den tyske orgeltradisjonen gjennom tidlige tyske mester som Back og Buxtehude; ukjente og mindre spilte komponister, slik som Max Reger, som Heitmann hadde vært elev av, og å presentere det beste av sin samtids tyske musikk, som musikk av Hindemith.
Sammen med Buxtehude’s In dulci jubilo, er det inkludert på denne platesiden Heitmanns fremføring av en pastoral av Pachelbel. Siden vi tidligere har presentert en del musikk i eller inspirert av pastoraltradisjonene, passer det bra å ta med også dette sporet som et bonusklipp i dag.
In dulci jubilo,
Nun seid und Frohe singer!
Unsers Herz Wonne
Exploration in praesepio,
Und leuchtet als die Sonne
Matrix in Grêmio,
Alpha es an O, Alpha es a O!
Sist oppdatert: 11.04.2011 12:33. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62