| Komp. | Dieterich Buxtehude (1637-1707) |
| Tittel | Danket dem Herrn, denn er ist sehr freundlich |
| Utøver | Finn Viderø |
| Orgel | Compenius(1619), Frederiksborg Slotskirke, Hillerød, Danmark |
| År | 1949 |
| Utgiver | HMV |
| Platenr | DA 5262 |
| Matrisenr | OCS 2618 1 |
Meld deg på julekalenderen på facebook eller send epost til arkivleder for å få beskjed når neste luke åpnes
12. desember spilte Fritz Heitmann Buxtehude’s In dulci jubilo. I dag er det den danske organisten, komponisten, musikkforskeren og Buxtehude-eksperten Finn Viderø som tolker Buxtehude, i hans tonesetting av salme 136; Danket dem Herrn.
Finn Viderø (1906-1987) var en dansk organist, komponist og musikkforsker. Han var en av de første danske organister som ble kjent utenfor hjemlandet, mye på grunn av hans tolkninger av klassiske orgelverker, som var inspirert av den tyske Orgelbevegelsen.
Viderø tok sin organisteksamen i København i 1926, og studerte musikkvitenskap i Leipzig og Paris. Han jobbet senere som pedagog tilknyttet universitetet og musikkonservatoriet i København, men var også gjestelærer ved Yale University og han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Åbo i Finland.
Han interesserte seg særlig for orgelhistorie, orgelkonstruksjon og fremførelsespraksis på 1500- og 1600-tallet, men han hadde også en interesse for gregoriansk sang, og han oversatte en rekke gregorianske sanger til dansk.
Viderø ble særlig kjent for sine tolkninger av eldre orgelmusikk på grunnlag av inngående vitenskapelige og kunstneriske studier. Han var blant de store pådriverne for Orgelbevegelsen i Danmark. Orgelbevegelsen startet i Tyskland på 1920-tallet, og kom etter hvert også til Danmark, hvor den nådde sin høyde rundt 1940.
Bevegelsen var en reaksjon på den romantiske fremføringspraksisen av eldre orgelverker, og mente at man måtte tilbake til kildene og forske på hvordan komponistene hadde ment at verkene skulle bli spilt. Ivar Mæland skrev om spillestilen i sin nekrolog over Viderøs:
Nu var det bort med alt føleriet, nu var det tid til at gå til kilderne, og som Bernhard Christensen så smukt siger “at give et så sandt som muligt billede af en svunden tids musikopfattelse. Et levende engagement, som advarer mod vanetænkning, fastlåst i vedtagne normer”.
For Viderø fantes det kun en måte å spille et stykke rett, han skrev i Dansk Musiktidsskrift i 1929:
Det siger sig selv ifølge (koncert)formens historie og struktur, at én og kun én udførelsesmåde kan være rigtig, nemlig den, som anbringer de rigtige dynamiske kontraster på de rigtige steder. Alle andre udførelsesmåder går uden om det, Bach vilde med denne form og er dermed ude af stil og følgelig usande.
Men å finne denne riktige fremføringsmåten var særlig vanskelig siden originalmanuskriptene til mange verker ikke lenger eksisterte. Mange av Buxtehudes verker fantes for eksempel kun i avskrifter fra 1700-tallet som ikke kunne anses for å være tro mot originalen. Ikke alle var heller overbevist om at Viderøs tolkning var den rette. I Musical Times i 1986 står det i en anmeldelse av Viderøs nye utgivelse med verker av Buxtehude:
Videro takes issue with some of the current interpretations (Hedar, Beckmann) and gives lengthy raisonnées of his own version. These are often very interesting but sometimes controversial: see for example the opening of the F sharp minor prelude, where Videro smooths out the dissonant LH crotchets of bars 10-12 into a chromatic line. Feasible, but is it necessarily more Buxtehudian? One must however realize that in the circumstances one’s concept of what is genuinely Buxtehudian’ cannot be immutable.
Finn Viderø var en pådriver for orgelbevegelsen og ville at eldre orgelmusikk skulle spilles på originale instrumenter, som dette Compenius-orgelet fra 1619 som står i Frederiksborg Slotskirke i Hillerød i Danmark, hvor dagens innspilling ble gjort i 1949.
(Ib Rasmussen/Wikimedia).
Finn Viderø’s overbevisning fulgte med ham også inn i kirken og orgelbygningskunsten. På samme måte som at organistene skulle gå tilbake til kildene i sine fremførelser, skulle også orgelbyggerne gjøre det samme i sine konstruksjoner. Resultatet ble blant annet orgelet i Jægersborg kirke, hvor Viderø var organist, som har blitt beskrevet som ”et av Orgelbevegelsens mest markante presentasjonsinstrumenter”.
Også i Niels Wilhelm Gade’s gamle kirke, Holmens kirke, satte Orgelbevegelsen sitt preg. I 1924 ble Daniel Köhne-orglet der ombygget etter initiativ av Viderøs meningsfelle, kirkens kantor Mogens Wöldike. Disse orglene skulle ikke ha moderne bekvemmeligheter som var funnet opp i moderne tid, men føres tilbake til barokkens tid.
Så her får vi da høre Finn Viderø demonstrere hvordan han mente Buxtehudes musikk skulle spilles; Salme 136: Danket dem Herrn fremført på Compenius-orgelet fra 1619 i Frederiksborg Slotskirke i Hillerød i Danmark i et opptak fra 22. mars 1949.
I leave today on holiday so will miss the last few days of this Advent calendar. I have enjoyed tremendously listening to the music, reading the background story and looking at the accompanying artwork. I listened to it each morning when I first arrive at work and I must say that it has truly put me in the holiday spirit this year. Thank you so much for putting this all together.
From New York City,
Caroline Delaney
Sist oppdatert: 11.04.2011 12:33. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62