Julekalender 2010 - 22. desember : Good king Wenceslas

Julekalender 2010

22. desember - Good King Wenceslas

av Sissel Marie Vatne, 22.12.2010

Historien om hertug Venceslas av Böhmen står på dagens program, gjennom julesangen Good King Wenceslas, fremført av Royal Choral Society under ledelse av Malcolm Sargent.

Opptaksteknikk fra riktig gamle dager

Malcolm Sargent startet tidlig å spille inn musikk på plater. Hans første innspilling var utdrag fra Vaughan Williams sin opera Hugh the Drover, og ble tatt opp i 1923. I et intervju med Gramophone i 1955, beskrev han hvordan innspillingen gikk for seg:

"Vi kunne knapt puste, husker jeg. Et fantastisk eksempel var da vi skulle spille inn Vaughan Williams sitt stykke Hugh the Drover. Vi var alle sammen stuet inn i et lite rom, varmt som en badstu, så alle måtte kle av seg både frakker og vester. Rommet måtte holdes så varmt for at voksen skulle ha rett konsistens. To store innspillingstrakter stakk inn i rommet fra hull i veggen. På den andre siden av veggen stod innspillingsmaskinene. Lyden gikk gjennom trakten til nålen og rett på voksen. Alt var veldig enkelt. Og skremmende.

Det var så trangt at jeg måtte stå på en hylle, hengende i en stropp, for ikke å falle ned. Mens jeg brukte min høyre hånd til å dirigere, holdt jeg den venstre hånden på hodet til sopranen, og dyttet henne mot innspillingstrakten på de lave notene, og trakk henne tilbake på de høye, for å unngå skurring. De fleste sangerne byttet på å stå foran den ene eller andre trakten, de presset seg forbi orkestermedlemmene, som satt som sild i tønne. På et tidspunkt måtte barytonen kravle under fiolinistenes albuer, ”dukke opp” rett foran trakten, for så å dukke ned og kravle tilbake igjen."

Good King Wenceslas

Nå er det ikke Vaughan Williams vi får høre i dag, men julesangen Good King Wenceslas. Julesangen er ikke veldig kjent i Norge, men er vanlig i Storbritannia, og en av flere julesanger som er knyttet til romjulen, fremfor selve julehøytiden. Om den ikke er så veldig kjent i Norge, har Skandinavia allikevel tilknytning til sangen.

Melodien er hentet fra den finsk-svenske samlingen av middelalderhymner, Piæ Cantiones, som ble utgitt i 1582. Interessant nok er den opprinnelige teksten en vårhymne: Tempus Adest Floridum, eller Det er blomstringstid.

Teksten til julesangen er skrevet av John Mason Neale (1818-1866), og forteller om Venceslas av Böhmen (ca 903-935), som ettersigende skal ha gått ut for å gi ut almisser på Stefanusdagen, 2. juledag. Da pasjen hans strevde med å holde varmen i snøværet, skal det ha steget varme opp av fottrykkene til kong Venceslas, så pasjen kunne holde frem med den gode gjerningen. Venceslas ble drept i arvestrid med broren, og ble derfor aldri konge i verdslig forstand.

Han ble senere erklært martyr for den kristne kirke og ble regnet som ”moralsk” konge. Han ble kanonisert som St. Vencesla og er i dag Tsjekkias skytshelgen. For dem som ønsker avveksling fra julefilmen Tre nøtter til Askepott, er historien om Good King Wenceslas filmatisert i 1994, med blant annet Joan Fontaine fra Hitchcocks Rebecca og Jonathan Brandis fra Den uendelige historie 2, på rollelisten.